En stjerne i natten: Tommy Kirkhus sverger til Mercedes-Benz

Tommy Kirkhus har sverget til Mercedes-Benz i en årrekke. I dag eier han og banken to Actros 2553 6x4. Den ferskeste av dem kjører han selv. En lekker rød trekker, der alle blanke detaljer er lakkert bort. Kanskje er det derfor den har fått så mye oppmerksomhet på sosiale medier.

Eieren, som fremstår som en jordnær type, er i hvert fall helt overveldet av responsen.
– Jeg har grugledet meg til dette intervjuet. Har aldri vært med på sånt før, sier han idet vi møtes ved Bring-terminalen i Bergen en ettermiddag i september.

Tommy snur døgnet når han er på jobb. Med avgang klokken 19 begge veier, parkerer han gjerne rundt 04 på natten. Da er det lov å sove litt frempå, spesielt med tanke på at nattkjøring på denne strekningen er ensbetydende med veiarbeid, tunnelvask og annet plunder, som enda mer tunnelvask. I verste fall mister han en ferje eller to over Boknafjorden.
– Jo eldre man blir, jo mindre søvn trenger man, konkluderer Tommy.

Heldigvis er det bare annenhver natt han trenger å ligge i bilen, og foreløpig lever han veldig greit med å snu døgnrytmen i forhold til resten av samfunnet. En prat med gode venner på mobilen, Spotify, kaffe på kanna og snusboksen innen rekkevidde, så er det meste greit, syns han. Og i Actrosen kan han i tillegg lyssette interiøret etter dagsform og humør.

Mercedes har i utgangspunktet gjort en så god jobb med førermiljøet, at han ikke har tenkt tanken på å trekke bilen opp innvendig. Eneste endring siden den forrige han hadde, er at sofahjørnet denne gangen er erstattet med originalt passasjersete.

Ti turer i måneden

Bileieren Tommy Kirkhus er «født og oppvokst» i Vennesla Transport. Det var der han startet som sjåfør, og det var der han ble bileier, noen år senere.
– Jeg hadde et ønske om å begynne for meg selv, og da jeg fikk tilbud fra en bileier om å overta en linjebil som gikk for Bring mellom Kristiansand og Karihaugen i 2015, slo jeg til. For tre år siden mistet vi den kjøringen, og jeg fortsatte med tilsvarende kjøring til Bergen, forteller Tommy.

Da Vennesla Transport ble solgt til Pentagon, fulgte både han og kjøringen med på lasset. I tillegg har han en bil og sjåfør som går på spotmarkedet, også de for Pentagon.
– Det blir mye Bergen og Vestlandet på den bilen også. Selv kjører jeg i snitt ti turer til Bergen i måneden, tre den ene uken, to den neste. Det gjelder å stå på, spesielt når man er bileier, mener han.

Koronaårene og prisøkningen har gjort det tøffere enn vanlig å overleve.
– Dieselprisene steg før godsprisene. Det ble et etterslep der som var ganske tøft å forholde seg til. Men vi er her enda. Det er bare å gi gass, smiler han optimistisk.

Jo eldre man blir, jo mindre søvn trenger man.

Rekker ferja

Før de siste innbyttene hadde Tommy to 16-litere i drift, en 580 og en 630, begge Mercedes-Benz Actros. Da tiden ble moden for utskifting, valgte han å gå ned på motorstørrelse, til 530.
– Det førte til en halvliter lavere forbruk på begge bilene. Med de dieselprisene som er nå, utgjør det en veldig stor forskjell, bekrefter han.

Forhåpentligvis vises det igjen på bunnlinja også, når status skal gjøres opp.
– 530 føles litt sterkere i bunndraget også, men vi merker det selvsagt litt i de bratteste partiene i tunnelene mellom Stavanger og Bergen. Til gjengjeld er den nye girkassen litt mer på. Uansett så rekker vi samme ferja som alle de andre. Det har ingen betydning, mener han.

Linjebilen drar sjelden eller aldri i vei med full tonnasje. Jumbotralla lever godt med godsmengder på mellom 10 og 20 tonn. Som oftest blir det fullt som følge av volum og ikke vekt. Det var derfor det ble jumbo i utgangspunktet. Dessuten ser det mye stiligere ut med jumbotralle, om du spør oss.

Heftige serviceintervaller

Den ferske Actrosen er bygget hos Bertel O. Steen på Gjøvik. Ifølge eieren har de gjort en solid jobb.
– Påbygget har blitt både solid og fint. Jeg har vært borti det motsatte, der ting har begynt å løsne etter kort tid, sier han.

Også Bertel O. Steen i Kristiansand har vært i inngrep, blant annet på lys.
– En løsningsorientert gjeng, fastslår eieren.

Han er storfornøyd og røper at kjærligheten til Mercedes stammer fra hans første sjåførjobb, på en bruktimportert tippbil med tandem, på et anlegg i Sirdal for 17 år siden. Nå er det Mercedes både på jobb og privat for Tommy og familien hjemme i Lillesand.
– Det er totalpakken som avgjør. Man kommer langt med hyggelige folk og god service når man skal selge bil, smiler han.

Mercedes er dessuten en del rimeligere enn enkelte av konkurrentene når det kommer til serviceavtaler og den slags. For ikke å snakke om serviceintervallene, som på Actros er i en egen klasse.
– På den forrige bilen, som gikk 600 000 kilometer, hadde jeg fire oljeskift. 150 000 kilometer mellom hver gang. Ikke var vi på verksted for så mange andre ting heller, i løpet av de årene vi hadde den. Bilens Uptime-system sier ifra til verkstedet når noe må gjøres, og så får jeg en innkalling, før noe går galt. Foreløpig har jeg bare fått et par e-poster om luftlekkasjer. Et veldig bra system.

Pentagon

Tommy har ikke bare lastebiler som går og går, han har også funnet den perfekte sjåfør til å kjøre bil nummer to. Slik vurderer han det i hvert fall selv.
– Jeg må ringe av og til for å sjekke om alt er greit, ellers hører jeg ingenting fra han, bekrefter den blide sørlendingen.

Sjåføren, som på folkemunne går under kallenavnet Tommy Lee, er med andre ord selvgående så lenge Pentagon fôrer ham med oppdrag.

Det er mange, både sjåfører, bileiere og befraktere, som har blitt med videre etter at Pentagon Transport Nordic AS, som de offisielt heter, overtok alle aksjene i Vennesla Transport for snart halvannet år siden. Hovedkontoret ligger i Kristiansand.

Det er derfor et kjent miljø Tommy Kirkhus er en del av, selv om bileieren ikke begynte i transportbransjen før i godt voksen alder. Tidligere jobbet han ni år på det lokale skipsverftet i Kvinesdal, der han opprinnelig kommer fra.
– Første turen var for Vennesla Transport, i en 96-modell Volvo FH16 bil og henger, søkklastet med Huntonit-plater og et utall leveringer i Bergen. Der og da lurte jeg på hva jeg hadde gitt meg ut på. Det ble noen telefoner til gode kolleger, for å si det sånn.

Turen må uansett ha gitt mersmak, ettersom Tommy har gått hele veien og blitt bileier. Men fin og ny bil til tross, det er ikke noe familievennlig liv han har lagt seg til, og det vet han.
– Det blir nok bare til lottoen sitter, sier han og går for å koble på tralla for å laste kveldens gods. En ny stjerneklar natt venter.

Artikkelen ble først publisert i Transportmagasinet
Tekst/Foto: Frode Tellevik