Fargeklatten i havgapet

Et par kilometer før ferjeleiet på Dyrøy, ligger den nye terminalen. Utenfor står noen av lastebilene oppstilt. En lekker Mercedes-Benz Arocs med krokpåbygg og brøytefeste, en like lekker Actros trekkvogn og en skapbil. Krokbilen skulle vise seg å bli selve startskuddet for den nye æraen i familiebedriften, da de for noen år siden landet en brøytekontrakt med Mesta. Man kan nesten si at ringen nå er sluttet, ettersom det handlet mye om Mercedes og brøyting også da det hele startet, i 1961. Da med Mercedes 1113 og spissplog. Far og sønn Kvernø har i altfor mange år vært vant til å ligge i grusen og skru på gammelt utstyr. Med nye lastebiler i hus, kan de endelig planlegge andre ting når det nærmer seg helg. I dag rår bedriften over 11 lastebiler og sju ansatte. I ryggen har de dessuten Fosen Transport, som knuser tall og utfordrer dem på lønnsomhet hver eneste dag. Sånt blir det gode resultater av i en presset bransje. I tillegg ligger de sånn til på kartet at lokalsamfunnet er særdeles avhengige av dem. Det spises ikke en kjøttkake og drikkes ikke en øl på øyene Frøya, Mausund og Sula, som ikke har vært en del av lasset på bilene til Frøya-Hitra Transportservice (FHTS).

Tidlig krøkes

Athle Arve Kværnø (65) var tidlig ute. Allerede som åtteåring, midt på 60-tallet, kjørte han rundt i farens Mercedes 1113 og hentet sand fra fjæra for å bygge vei. - Far min satt i gravemaskinen og jeg kjørte alene. Jeg sto vel mer enn jeg satt, men det gikk greit. Det var stor tillit å få fra sin egen far. Skolen kom i andre rekke, selv om det var mest i helgene jeg satt i lastebilen, forteller han. Athle sin 13 år eldre bror, Hans Willy, var allerede i arbeid i familiebedriften som brøytet veiene på Frøya hver vinter, og som vedlikeholdt dem om sommeren. Da faren døde, måtte Athle overta det hele, bare 24 år gammel. Samtidig passet han på å videreføre familietradisjonene til sønnen Hans Marvin så snart han var «gammel nok». Nå var rollene byttet om. – Jeg var bare fem år første gang jeg kjørte gravemaskin alene og i 10-årsalderen satt jeg i en 50-tonner og lastet stein på bilene som kom for å laste. Etter grunnskolen gikk jeg transportfag og begynte å kjøre her i bedriften som 18-åring. Siden har jeg vært her, sier Hans Marvin (37) og ser ganske så stolt ut. De utfyller hverandre godt, de to. En nøktern far som liker å tenke gjennom ting, og en sønn som utfordrer ham på å satse. De siste årene har de gjort begge deler, med godt resultat.

Ferje og ferie

Da FHTS ble offisielt etablert i 2008 kjørte de matvarer med en Nissan Diesel fra Sistranda og ut til øyene Mausund og Sula. - Vi ventet i to-tre timer på ferje etter hver levering. Var det ikke plass ombord måtte vi vente i to-tre timer til. Vi kjørte en mil om dagen og gjorde ti timers arbeid, for å få levert varer ute på den øyrekka der, forteller Hans Marvin. Det tette samarbeidet med oppdragsgiver Fosen Transport fikk til slutt løst den utfordringen. Salgssjef Dag Aure bekrefter at det har vært noen kamper med fylkeskommunen når det kommer til ferja. – Nå har matvareleveringen endelig fått prioritet, slik at vi klarer runden på sju-åtte timer i stedet for ti. Jeg tror ikke folk som spiser Fish & chips på kafeene der ute om sommeren er klar over hva det faktisk koster å få varene dit. Det er et regnestykke som ikke går opp for leverandørene, sier han. Skapbilen som i dag er satt inn på den kjøringen, ruller knappe 35 000 kilometer i året. Det inkluderer to leveranser til de nevnte øyene hver uke, med matvarer den ene veien og krabbe eller kamskjell i retur, i tillegg til en del annen kjøring.

Krabbe i utenriksfart

Krabbesesongen varer i et par hektiske sommermåneder og skaper for en gangs skyld litt retningsbalanse på ferjeturene til havs. Den historien startet med at faren til Athle fraktet krabbe fra Frøya til Stockholm, to turer hver uke med en Mercedes 1113 som i utgangspunktet var bygget for grustransport, men som for anledningen kjørte med høye, tette karmer. Krabbene ble lastet på det åpne planet i trekasser med blæretang på toppen. – Jeg regner med at en del av krabbene krøp opp og hilste på svenskene underveis. Det går sikkert noen krabber rundt i Sverige enda, som kommer herfra, sier Athle og ler. Krabbekjøringen til Sverige varte i flere år og etter hvert i en mer egnet skapbil, med bensindrevet aggregat. I 1983 kjøpte Athle sin første lastebil og noen år etter startet en lang karriere som kontinentsjåfør. Mest til Spania og Frankrike med laks fra Frøya. Dette drev han med helt til 2008, da utlendingene overtok og dumpet prisene. Han har vært vitne til hele lakseeventyret på «milliardøya», som den kalles, og har den siste tiden registrert at prisene har krøpet ganske mye oppover igjen. Såpass mye at FHTS i dag har en semi på laksekjøring igjen. – Vi får se. Blir det ikke penger av det, slutter vi igjen, er Athles konklusjon.

Nytt lakseeventyr?

Fosen Transport, som er en sammenslutning av flere transportører, har i utgangspunktet ikke prioritert laksetransport, ettersom dette markedet domineres av utenlandske selskap og lave priser. Dag Aure velger likevel å støtte den ivrige frøyværingen som nå har begynt å flørte med havets sølv igjen. –  Athle er et unntak akkurat nå. Han har et bredt kontaktnett her på Frøya, og det er derfor han kan kjøre fisk. Jobben vår blir å sørge for kontinuitet på rundturene, med lass fra Oslo og hit. Vi har sittet ringside i 30 år og sett på alle som har forsøkt, uten at vi har tenkt at laksetransport virker særlig spennende. Det er andre som er mye bedre enn oss på akkurat dette segmentet. Vi prioriterer regional transport av matvarer og gods, med faste ruter for store og små oppdragsgivere. Og så har vi Athle da, som sier at dette må vi få til. Da stiller vi selvsagt opp, sier Aure og smiler. Han bidrar som alltid med sine kalkyler, men foreløpig er det i grenseland hvor mye laksesatsingen får ut av returlassene. Konkurransen fra Oslo til Trondheim er beinhard. Samtidig er lønnsnivået i Europa i ferd med å utjevne seg og stadig flere tror det kan åpne seg muligheter dersom Norge ikke lenger fremstår så attraktivt for de store internasjonale transportselskapene. – Vi er nok ikke der enda, men vi følger med på dem, slår Aure fast. Han har laksedøra på gløtt.

Ny terminal

Athle på sin side brenner etter å få dette til. Han vil ta laksetransporten tilbake, slik at firmaet hans kan vokse. – Jeg ønsker å ta hånd om mer av laksen som forlater Frøya, bekrefter han. Samtidig får han mange forespørsler som handler om distribusjon på øya. - Vi er en svær hyttekommune og om sommeren er det mange som skal ha varer her ute. Det ikke alle vet er at når du kommer opp av Hitratunnelen, så er det 52 mil kjøring hvis du skal innom alle plassene her. De som tror at du kan ha 70 leveranser her ute og starte dagen med fullastet bil i Trondheim, får seg en overraskelse, påpeker han. Derfor passer den nye terminalen som hånd i hanske med tanke på fremtiden. 600 kvadrat med lagerplass i eget hus, og planene for 400 til ligger allerede klare. – Varestrømmen må fanges. Jeg tror det blir en styrke å ha en hub her ytterst på Frøya, samstemmer Dag Aure. Athle har selv sprengt ut og flyttet 30 000 kubikk med fjell på tomten der han og sønnen har hus vegg i vegg. Det tok et halvår. – Jeg kjøpte dynamitt for 500 000 kroner, bekrefter han.

Fra gammelt til nytt

FHTS har som nevnt vært gjennom en tøff økonomisk periode. Gamle biler ble lenge byttet ut med ikke fullt så gamle biler, og reparasjonskostnadene ga seg liksom aldri. – Egentlig kan vi takke Mercedes for at vi kom ut av det sporet. Faren min, som startet opp i 1961, var stor fan av merket og vi husker jo kostnadsbildet på bilene vi hadde den gangen. Det var liksom bare å kjøre. De gikk og de gikk. Sammen med Hans Marvin tok jeg derfor avgjørelsen om å prøve Mercedes igjen da Mesta-kontrakten ble inngått. Så slapp vi kanskje samtidig å ligge på rygg og skru hver kveld. Jeg blir jo eldre, så det frister ikke like mye lenger, selv i et flott nytt terminalbygg, poengterer Athle. Med service- og rep-avtale er det i dag lite og ingenting å skru på. – Den ene trekkvognen vi har gående mellom Frøya/Hitra og Trondheim for Fosen Transport med varer for TINE, har gått 220 000 kilometer på under to år og har vært på service to ganger, sier Hans Marvin. Det kom med andre ord mye godt ut av brøytekontrakten med Mesta.

Kalkyle er stikkordet

Dag Aure og Fosen Transport har i dag god kontroll på alt FHTS foretar seg. Båndene er naturlig nok tette, etter 30 års samarbeid. – Athle føles som familie. Derfor bretter vi ermene opp litt ekstra når det ryk og fyk her på Frøya, sier han. Fosen Transport har jobbet i kalkyle-verden siden 1992, noe mange mener ikke er relevant i forhold til markedspris. – Vi har fått utrolig mye «pisk» for akkurat det, men det kan vi ikke alltid ta hensyn til all den tid vi har hovedfokus på å dokumentere reelle kostnader, både for bileiere og våre kunder, poengterer han. Hos FHTS kom man til et punkt der man måtte sette seg ned for å se på hva som måtte gjøres. Alt bedriften gjør i dag, bygger derfor på ruteplaner, kilometer- og time-beregninger, utlegg til ferje og bompenger. De har også transportkalkyler på nytt materiell med serviceavtaler i bunn, som representerer den avdelingen i regnskapet som skal gi tilbake de pengene man skal ha for å overleve. - Det bakteppet har vi hatt siden 2008. I praksis betyr det at om han kjøper en ny bil i dag, så har vi en kalkyle som synliggjør alle kostnader. Vi sitter i tillegg tett på kundene, og har veldig god kontroll så lenge Athle lar oss ha den kontrollen. Ingen av oss er tjent med at Athle går skoene av seg, forklarer tilretteleggeren Aure. Av samme grunn tar Fosen Transport den viktige praten med alle sine 20 underleverandører et par ganger i året, for å ha stålkontroll på pengesekken. – Det er behagelig å vite at Fosen er der og kan piske oss på tallene, mener Athle. Diskusjonene de to imellom settes med andre ord pris på av begge parter, og de er raske til å sette på håndbrekket hvis ikke pengene ligger i bunn for et oppdrag.

Take it or leave it

Brøytekontrakten med Mesta kom i stand etter at roden rundt hele Frøya ble for mye for en entreprenør og to biler. FHTS ble derfor oppfordret til å gi inn pris på halve roden. – Vi ga inn en pris sammen med entreprenøren som hadde oppdraget, der vi delte Frøya mellom oss. Jeg sa til han at får vi ikke den prisen vi vil ha, så drar vi heller til Syden på vinteren. Nå har vi begge fått en mer riktig pris for rodene, som dekker våre kostnader. Skal vi brøyte så må vi ha betalt for den tiden vi holder på. Prisene på brøyting må opp, slår trønderen fast. Take it or leave it.

Kamp om arbeidskraften

Den oppvoksende slekt på Frøya har i dag mange gode jobber å velge i, der spesielt laksenæringen lokker med gode lønninger og bedre ordninger enn en lastebileier kan tilby. – Jeg har slektninger som etter to år på skole jobber på brønnbåt og tjener 65 000 kroner i måneden. Tre uker på og tre uker fri. Sånt er vanskelig å konkurrere med. Og med dagens førerkortpriser blir det ikke enklere fremover, innser Hans Marvin. De sju ansatte hos FHTS har av nevnte grunner en noe høyere timepris enn en gjennomsnittssjåfør ellers i landet. Og lønn er ikke alt. – Fosen Transport har rundt 120 sjåfører i arbeid via våre underleverandører og vi ser at viktigheten av en forutsigbar arbeidsdag bare øker. De aller fleste ønsker å ha et liv ved siden av sjåføryrket, påpeker Aure. Familien Kvernø har for sin egen del tatt konsekvensen av akkurat det. De investerte i nytt utstyr og fikk tilbake litt av fritiden som tidligere gikk med til å skru. – Det er kanskje den største forskjellen fra tidligere, at vi i dag kan planlegge andre ting i helgene, avslutter Hans Marvin.

Artikkelen ble først publisert i Transportmagasinet
Tekst/Foto: Frode Tellevik